Boracay, Filipinene, del 2

Frokost igjen. 

Denne morgenen er vi klar for sightseeing-tur til Malay på den mye større naboøya Panay.

 

 Lattermusklene er vel de eneste musklene som har fått trimmet seg denne ferien. Vi har hatt det så moro.

Sightseeing 

Utenom strendene så er det ikke så mange attraksjoner på Boracay. Hotelleieren June foreslo at vi kunne ta en tur til Malumpati Cold Springs på naboøya Panay (den øya der flyplassen Kalibo ligger). Der er det en fin park med bademulighet i elva, og en kan gå en tur i fjellet/skogen for å se kilden der elva kom fra. 

June ordna alt for oss, skyss til båten, og en annen bil som skulle ta oss videre på Panay. Claudine, en av de ansatte på hotellet ble med oss, også. Det er service over våre forventninger!

Slike båter brukes til å frakte passasjerer til og fra Boracay, noen litt større enn andre, de kan ta fra 20 til 40 personer.

I Caticlan stod en annen bil og sjåfør og venta på oss. 

Vi kjørte innom en liten landsby der vi skulle gå på markedet og kjøpe noe som vi skulle grille til lunsj.

Her var det jo litt av hvert.... ikke lett å velge...

Kanskje kjøtt? eehh... nei, det frista ikke....

tørka fisk? 

... ikke det heller! 

Kjeld kjøpte heller ferdig grilla svinekjøtt. Jeg tror det var helgrilla smågris. Det så ikke akkurat appetittelig ut der det lå, men det smakte faktisk veldig godt og hadde sprø svor.

frukt kjøpte vi litt av ...

Jeg kunne jo tenkt meg å ta med en av disse små hjem ;-)

men de var (heldigvis) ikke til salgs

Og her kjøpte vi ferdig grilla kylling, så da var lunsjen fiksa.

 

Det er så mye fascinerende å se!

Her er det ikke mange vanlige personbiler.

stort sett tuk-tuker og mopeder

Malumpati Cold Springs

grillplassen 

Her starter turen til kilden;
Kjeld, Gro og Lars på vei over broa med en guide i front

Primitive forhold; her er hele familien i sving med å vaske klær i bekken

en gammel mann med machete i beltet som vi møtte på stien

enkle boforhold, også her

tydelig at de har høsta kokosnøtter her

og her stopper  elva,
og ved sida av denne fine dammen, er det en dyp kilde 

ifølge guiden er det ingen som vet hvor dyp denne kilden er

Kjeld stuper i det

Turen til kilden tok ikke lenger enn en halv time. 

Guiden var i farten med å ta oss med tilbake, og da gikk vi forresten en annen sti ...

                                           Vi møtte noen kokosnøttplukkere høyt oppe i palmene.

Kan du se gutten som er nesten i toppen av palmen?

og slik er det nok også mange som bor i Filipinene

primitiv hengebro

og så var vi tilbake igjen

Claudine

Her har de dekka bordet med bananapalmeblad og lagt ris og all maten utover bladene, og så spiser alle med hendene.

Noen filipinere var så snille og delte maten sin med oss, så vi fikk grilla fisk likevel. Det var i alle fall noe Kjeld og Lars satte pris på.

Klar for å starte på veien tilbake til Boracay.

Det er spennende bare å kjøre og se hvordan folk bor og lever. Jeg bad sjåføren om å stoppe av og til slik at jeg fikk tatt noen bilder. 

risen ligger til tørk i veikantene

flotte risåkrer

Søndag er dagen for hanekamper og sjåføren tok oss til en arena slik at vi fikk oppleve det.
Som en ser, er det ingen damer her, ikke rart at de stirra på oss hvite damer. 

... som var med oss, hadde aldri sitt liv vært på hanekamp. Vi så to kamper, og de var over på sekunder, så da vet vi hva hanekamp er, og kommer aldri til å oppsøke det mer.

En hane som snart er klar til kamp,
og som en ser har hanen en kniv (i futteral) på den ene foten

Tilbake i Caticlan der båtene går ifra. 

Vi var vi tilbake på Argonauta utpå dagen, 

og vi fikk noen timer på vår lille strand, og enda flere solnedgangsbilder:

Kjeld og båt i solnedgang

Middag på Argonauta

På Argonauta har de ikke bare en vanlig meny, men en kan også bestille fersk sjømat bare en sier ifra noen timer på forhånd, slik at de har tid til å dra på markedet og kjøpe råvarer. Etter forslag fra June bestilte vi reker, krabbe, østers og "red snapper", og fikk det tilberedt på filipinsk vis fra grillen sammen med ris, woka grønsaker og en mangosalat med chili. Maten var helt nydelig, og det var så idyllisk å sitte ute på terrassen.

Jeg har visst glemt å fortelle om de flyvende revene (fox bats) som vi så hver kveld 15 minutter etter solnedgang. De fløy rett over terassen vår. På vei fra nordsida av Boracay, der de henger i trærne hele dagen, så flyr de sørover til Malay på naboøya Panay. Der drar de for å finne mat, og de lever av frukt.

På vei til Puka Beach

som ligger på nordsida av øya.

Det er bare 20 minutters spasertur fra Argonauta, men ikke når jeg har med meg kamera. Det kan nok tære på tolmodigheten å ha med seg en fotograf på spasertur. Vi brukte en time på denne turen på grunn av meg. De er jo veldig snille som venter på meg da.

enda en av butikkene i gata vår

det fineste huset i gata

Bildene over er fra gata vår, 

og de neste er fra hovedveien.

Det ser ut som om alle har strømmålerne sine ute på gata slik som her, og strømnettet er vel heller ikke slik som vi er vane med?

Barnesikring; det behøves når inngangsdøra er bare en meter fra veien

Welcome to Puka Beach

en liten gutt som leker i butikken

Kul type som solgte mango shake

Puka Beach er en nydelig, fredelig strand uten ett eneste hotell.

På Puka Beach er det bare noen som tilbyr oss solsenger og parasoller "for free", 

men som selvfølgelig håper på å få selge oss mat og drikke.

Her var det veldig idyllisk, 

men litt sjenerende vind den dagen.

På grunn av vinden endte vi opp på den lille stranda vår igjen, også den dagen.

Den siste dagen hadde vi en tur til Boracays utsiktspunkt Mt Luho.

Toppen var ikke så høy, så jeg forstår ikke at de kan kalle det et fjell en gang, 

men her var det bygd et tårn, og fra det hadde vi oversikt over hele øya.

det gamle utsiktstårnet

Her ser en hvor smal Boracay er.
Stranda som vi ser herfra er Bulabog Beach, som er surfe- og kite-strand,
mens White Beach er på motsatt side, bare 300 meter ifra.
Naboøya Panay i bakgrunnen.

og så må vi posere slik som turister flest

Det var ikke lange turen, så vi hadde god tid til å nyte den siste dagen på stranda.

en prat med vertskapet June og Stephanie

datter til en av de ansatte på Argonauta

Kjeld og Lars sammen med Lyn