Godt Nytt År!

Det er gått over to måneder siden forrige innlegg på bloggen min,
men det er ikke et tegn på at det står dårlig til med oss her i Korea, for her har vi det bare bra. Det blei vel bare et lite antiklimaks etter at venninna mi Birgitt hadde vært her, med bare hverdagslige gjøremål og juleforberedelser, ingen spennende utflukter og lite fotografering.
Vi hadde to fine uker hjemme på Jæren i jula sammen med våre voksne barn og resten av familien. Det var deilig å få være sammen med familien, men jeg hadde visst glemt hvor mørkt det er i Norge om vinteren. Det er faktisk fem år siden sist vi var i Norge om vinteren, og når vi i tillegg stort sett hadde gråvær og regn, så var det fryktelig korte dager. 

Selv om vinteren kan være kald her i Korea, så er det mye lengre og lysere dager her. Dagene er faktisk 3-4 timer lenger her på den mørkeste tida av året,
og så ser vi sola nesten hver dag, ofte sol fra blå himmel!

Det var mye god mat og mange selskaper i Norge slik som seg hør og bør i jula, men det var også lite fysisk aktivitet for min del, så det var godt å komme tilbake til Busan og i aktivitet igjen. 

Det samme syns visst venninnene mine her, så vi starta så ivrig med tre flotte turer opp til Jangsan i løpet av den første uka!
Det er så fantastisk at vi har denne muligheten rett utfor huset vårt i storbyen. Bare en spasertur på 10 minutter, så er vi i skogen og på vei opp til fjelltoppen Mt. Jangsan som ligger 634 meter over havet, noe som for oss også er stigningen som vi går, siden vi bor rett ved havet. Det er god trim det!

Jeg drar ikke på det store tunge kameraet mitt på disse turene, så her er bare noen dårlige bilder tatt med telefonen min. Jeg er elendig på å ta bilder med den!

 

Utsikten fra toppen! Det er lett å få øye på "huset vårt",  det høyeste huset vi kan se

Men vi har altså ikke fortsatt i samme tempo, for det er jo så mye annet som skjer her; så mye annet å fylle dagene med.

Nå er jeg akkurat ferdig med et "online" fotokurs, denne gangen portrettfotografering :-) 

Og da er det kjekt med gode venninner som stiller som fotomodeller.

Jeg har også prøvd å holde vedlike det jeg har lært av koreansk, og er nå i gang igjen og får koreansk-undervisning to ganger i uka.

Jeg tror ikke at jeg klarer å lære å kommunisere noe særlig på koreansk, for det er virkelig vanskelig, og så er det jo et helt nytt skriftspråk, også. 

Men for meg som lærer har det vært veldig interessant å lære et nytt skriftspråk, og det å lære seg å lese var ikke så vanskelig, faktisk. Jeg har nok hatt en fordel av å ha vært i den situasjonen å lære andre et nytt skriftspråk, og tror også at det kan være en fordel for meg videre i jobb i småskolen. 

Å kunne skriftspråket er ikke akkurat det samme som å lese med flyt, men jeg klarer å stave meg fram til ordene. En ting er å lese, og en annen ting er jo å forstå hva ordene betyr. 

Jeg føler meg som en femåring når jeg leser, staver meg gjennom ordene og føler en barnslig glede når jeg plutselig kommer til et ord som jeg også kan forstå betydningen av :-)
Heldigvis så er det mange nye ord i det koreanske språket som lyder omtrent som engelsk, bare det at f konsekvent er byttet ut med p, slik at coffe blir til coppi f. eks.

I tillegg så skal en lære å telle på et annet språk, og det er ekstra komplisert, for de bruker to tellemåter her i Korea. Det ene er Native Korean, og den andre måten er Sino Korean, og de er helt forskjellige! Og en bør kunne begge, for de brukes på forskjellige områder; Native Korean brukes f.eks om antall personer, dyr, ting, alder, flasker og kopper, glass... mens Sino Korean brukes om porsjoner, nummer, etasjer, priser, telefon nummer, og metriske mål.... og når det gjelder tid, så måles timer i Native Korean og minutter i Sino Korean!!!!! Det er ikke lett! Men det er nyttig å kunne telle når en er på restaurant og butikker, for det er ikke uvanlig at betjeningen ikke kan ett ord engelsk!

Jeg er nå på det nivået at jeg kan telle på Sino Korean, men ikke så langt på Native.... men det betyr ikke at jeg mestrer tallene i dagliglivet. Jeg er mest på "telle-regle"nivået! I butikkene er det jo alltid snakk om store beløp, og jeg trenger lang tid for å forstå hva de virkelig sier. Og samme motsatt vei; hvis jeg skal si priser på koreansk, så trenger jeg veldig lang tid.
Heldigvis så skriver de tallene akkurat som oss :-)

Fin arbeidspall med utsikt over Haeundae beach fra kjøkkenbordet?

Her i Marine City har de pynta opp på fortauet langs sjøen,
og den har fått navnet Haeundae Cine Road.
Hver høst arrangeres det en internasjonal filmfestival her i byen, og det er vel grunnen til at de har laget denne gaten.
Her en noen bilder fra en kveldstur på promenaden.

disse mosaikk dekorasjonene har bilder fra ulike filmer, noe som ikke blir synlig i dette motlyset,

men her kan dere se ett eksempel….

og fortauet har også fått flotte malerier med 3-D-effekt

muren gir fine rammer til å fotografere Gwangali Bridge gjennom

Ja, vi har det fint her i Busan!