Vi er så heldige at vi har så gode venner som Idunn og Rune som inviterer oss med på turer. Sist helg var det ikke fjelltur som stod på programmet.
Idunn hadde nemlig lest om en liten landsby i Hadong District som heter Agyang. Landsbyen har fått benevnelsen Cittaslow, og her er de kjent for å dyrke organisk grønn te og persimmon, og akkurat nå i november er det høysesong for persimmoninnhøsting. Teplantene er på det fineste i mai, og da er det hvert år en fem dagers festival; Hadong Wild Tea Cultural Festival. Ellers er det også en en fantastisk fruktblomstring om våren.
I hele dette distriktet, som ligger i nærheten av Jirisan Nasjonalpark, blir det dyrka mange ulike fruktsorter, men det var nesten bare persimmon som hang igjen på trærne nå.
Vi kjørte forbi mange boder som solgte frukt, lenge før vi kom til Agyang.
Utviklingen i Agyang ser ut til å ha stått stille i mange år.
 |
| Et typisk tørkehus for persimmon |
 |
| et bitte, lite Tempel |
 |
| Det dyrkbare landskapet mellom fjellene er godt utnytta, som over alt ellers i Korea. |
Enda er det igjen fine høstfarger
 |
| frukthage |
Vi hadde kjørt i over tre timer, og det var på tide med en lunsj,
og fant denne restauranten,
og her var spesialiteten supper.
"Very famous restaurant", sa naboene. Vi satt på gulvet på tradisjonelt koreansk vis og fikk servert god suppe med tilbehør,
og da vi hadde gått ut, så fikk vi jammen servert koreansk kaffe (koppi), og den er med melk og sukker.
 |
Eieren/kokken kom med sin mobiltelefon, og ville så gjerne ha bilde av seg selv sammen med oss utlendinger,
og jeg fikk også ett med mitt kamera. |
Vi gikk ned til naboene som var travelt opptatt med persimmoninnhøstingen, og der ble vi så godt mottatt. De løp og fant moden persimmon med en gang, og ba oss smake. De unge mennene som vi prata med, fortalte at de ikke bor her, men er bare hjemme i helgene for å hjelpe foreldrene med innhøstingen.
Det fins flere ulike sorter persimmon, denne store skal være helt bløt hvis den skal spises fersk.
De små persimmon kan spises når de er harde.
Persimmon blir tørka både hel og i båter.
disse hele skal henge minst en måned i tørkehuset før de er ferdige
Rune var interessert i å se hvordan innhøstingen foregår fra de høye trærne.
 |
| Han fikk prøve seg, ta tak og vri rundt til frukta løsna, og det var jammen ikke lett å få den ned uten at frukta blei skada! |
 |
| Lars har nok med å være veskepasser og ha hendene fulle av modne, bløte persimmon |
 |
Far i huset viser hvordan persimmon skrelles før den skal tørkes.
|
 |
| Idunn og Rune kjøpe like godt en hel kasse. I tillegg fikk vi flere bæreposer med persimmon fra andre vi besøkte. |
 |
| Lars føler seg så "femi" når han må passe pengeboka mi ;-) |
Idunn nøyer seg ikke med å kjøre langs hovedveiene når hun er på tur, men vil opp i de trange gatene og prate med menneskene som bor der.
 |
| enda smalere gater |
Sammen med idunn går jeg inn i bakgårder,
og over alt er folk i arbeid med persimmon
Dette paret var også glad for å få besøk, og dama reiste seg med en gang, løp inn og fant asjetter og modne persimmon. Vi kommuniserte på et vis, selv om de ikke kunne ett ord engelsk. Idunn er så flink til å bruke sine koreanske gloser pluss kroppsspråk.
 |
| Idunn koser seg |
Vi kunne jo ikke si nei takk, det er regnet som uhøflig, så vi spiste enda en persimmon hver, og fikk med oss enda flere modne persimmon.
 |
| fra bakgården |
Da vi kom ut på gata igjen, med hendene fulle av persimmon, sto Lars og Rune også der med hendene fulle. De hadde fått av noen forbipasserende.
Rett innenfor denne porten satt det også noen som arbeidde med persimmon.
Også her blei de begeistra over å få besøk av utlendinger. Her fikk vi også mange av de små persimmon, i tillegg til store, modne.
Denne unge dama snakker godt engelsk, og fortalte at hun heller ikke bor her i landsbyen, men er bare hjemme i helgene for å hjelpe foreldrene med innhøstingen.
Jeg lurer jo på hvordan denne landsbyen skal klare å overleve. De unge tar seg utdannelse og flytter til storbyene.
 |
| tørking i småskala |
 |
Optimisme i byen?
I alle fall har de fått et nytt tempel |
På hjemveien måtte vi stoppe og se hva denne familien høsta. Idunn lurte på om det var peanøtter, men det var jordskokk og gulrøtter.
 |
| Lars var så heldig at han fikk en flott gulrot av denne lille jenta. |
Og Lars som er så glad i gulrot ;-)
 |
| en flott restaurant/kafé som dessverre så nedlagt ut |
Jeg tenker på hvor heldige vi er, som blir så godt mottatt over alt, og over alt blir koreanerne så begeistra over å høre at vi er fra Norge.
Det er vel ikke mange utlendinger i Norge som får oppleve slikt.
