Ferie i USA

Siden yngstemann Kristoffer studerer i San Diego i California, og yngste datter Karen skulle gradueres fra College i Iowa, så ble det ferie for oss i USA også dette året.

Første stopp var San Diego for å se om Kristoffer.

Det er bare to år siden vi var på tur i det sørlige California, så det viktigste for oss var å være sammen med Kristoffer, se hvordan han bor og har det på skolen, samt kle han opp og fóre han med god amerikansk mat ;-) Men det ble jo tid til litt sight seeing sammen med han, også. 

Disse første bildene er fra nærområdet i La Mesa, der han bodde.

Kristoffer viste oss San Diego; Vi var i Gaslamp distriktet i Downtown, havna og Seaport Village,  universitetene San Diego State University og La Mesa der Kristoffer skal gå, og vi så flere av de flotte strendene; Ocean Beach, Pacific Beach og Solana Beach.

Disse bildene er fra Sunset Cliffs.

Her liker Kristoffer å hoppe i sjøen, men han gjorde ikke det denne dagen. 

Jeg husker ikke helt hvor alle bildene er ifra, men tror at dette er fra La Jolla, som vi etterhvert lærte å uttale "La Hoyja".

Mat må man ha!

og Hamburgere, det kan de lage i Amerika

Balboa Park

Downtown San Diego

Her spiser vi spare ribs på Kansas City Barbeque som ligger i nærheten av Gaslamp district og Seaport Village

Seaport Village

Tuna Harbor Park

Kristoffer i kjent stil

og enda en burger!

mmmmmm....

Kristoffer er klar for å ta avskjed og kjøre oss til flyplassen, der vi skulle leie bil for så å kjøre nordover langs kysten til Seattle.

En Ford Mustang Cabriolet er et passende kjøretøy på disse kanter

Vi kjørte rett forbi Los Angeles, siden vi var der for et par år siden, men var innom hos Nina i Thousand Oaks, rett nord for byen. Nina er fra Stavanger og er mor til en god kamerat av Kristoffer.

Nina og Mark har en fantastisk plass i Thousand Oaks

                

Vi overnatta i Ventura på Sandcastle Inn.

Noen bilder fra en kveldstur 

Neste dag en snarvisitt i Santa Barbara

Santa Barbara er bare fantastisk flott

 Utenom en liten rundtur i vindistriktet i Santa Barbara-regionen, 

så kjørte vi nesten helt til Portland i Oregon på Highway 1.

I vindistriktet, på vei mot Los Olivos

en Californisk innsjø

En liten stopp i den danske byen Solvang

Mange fine vingårder

idyll

Vi ble anbefalt å ta turen til denne vingården av noen lokalkjente som vi traff på en annen vingård.

DAOU er en ny vingård, etablert for 7-8 år siden. 

Jeg ønsket å få en omvisning på en vingård, men svært få tilbyr slike turer. De fleste tilbyr bare vinsmaking, også her på DAOU.

Tilbake til Higway 1.

Morro Bay

Nydelige Carmel. Her var det så mange idylliske hus langs sjøen

Carmel

Carmel

Monterey

Vi rakk såvidt solnedgangen i Monterey Harbour

Og så tok vi en tur ned på havna neste morgen, før vi dro videre. 

Selv om vi kjørte 17 mile Drive for to år siden, så tok vi den samme turen igjen. Det er en fantastisk flott tur langs sjøen mellom Carmel og Montery.

Lone Cypress

Videre kjørte vi bare rett gjennom San Fransisco, der vi også var for to år siden,

men måtte jo ha en fotostopp ved Golden Gate Bridge.

Golden Gate og San Fransisco sett fra nordsiden. Alcatraz en den lille øya som ligger til venstre bak broen

Et par avstikkere for å se solnedgangen ved havet

Redwood skogene 

En turistattraksjon som har sett bedre dager. 

Her har det vært en butikk inni treet, og der var vi for 32 år siden.

Vi blir små i denne skogen.

Den lille prikken på veien er et menneske og på høyre siden står en bil parkert

Langs Highway 1 i Oregon

North Bend i Oregon

Og så var vi framme i Seattle 

hos onkel Martin

Noen sier at det regner så mye i Seattle, men vi har alltid hatt fint vær når vi har vært der. Og på hele denne turen var det her vi hadde både varmest og finest vær. 

Ved havna i Ballard, den norske bydelen i Seattle

Mukilteo

Mukilteo

Grill party i hagen hos Lars sitt søskenbarn Anita og mannen Dennis

Dagstur til Olympic Mountains National Park

Brackett´s Landing, ved ferjeleiet i Edmonds

og stranda like ved ferjeleiet

Poulsbo

Poulsbo er en liten norsk (nordisk) by på Olympic-halvøya

Port Angeles

Her kan en ta ferje over til Victoria i British Colombia, Canada.

Port Angeles

Port Angeles

Olympic National Park

Vi kjørte en flott vei som heter Hurricane Ridge.  

På toppen

Vi tok en fin liten tur. Vi kan vel ikke kalle det en "hike", 

mer en spasertur, men flott var det.

På ferja tilbake til Edmonds. Her kan en se Seattle Skyline med Mt. Rainier i bakgrunnen

Dagstur med onkel Martin som guide

Vi kjørte nord- og østover

Forbi Oso, der det var et jordskred i fjor vår, og over 43 mennesker omkom.

Gjennom vakre North Cascade National Park

med mange foto-stopp underveis

og fram til den lille byen Winthrop, 

der vi hadde lunsj.

De vet hvordan en tiltrekker seg turister i slike små amerikanske byer.

Kult?

En skulle tro denne cowboyen bare satt der og venta på at jeg skulle ta bilde av han,

 men jeg var der bare i et heldig øyeblikk.

Det blei visst hamburger på oss igjen ;-)

Godt å sitte i skyggen, for her var det varmt.

Tilbake i Seattle

Seattle-besøket ble avslutta med en flott fiskemiddag på Anthony´s ved havna i Edmonds sammen med Lars sitt søskenbarn Arvid og kona Lisa dagen før vi reiste videre.

Og frokost hos onkel Alf og tante Gunnlaug i Hindley Lane

 

Tante Gunnlaug liker ikke å bli fotografert, men jeg fikk snike meg til ett portrett. Håper jeg blir tilgitt  at dette blir publisert. Hvem ville gjette at dette paret er over 80 år?

Hindley Lane i Edmonds

Og så til høydepunktet på USA turen vår denne gangen:

Graduation på Palmer College of Chiropractic

Vi fløy til Chicago, der vi ble henta av Karen, som kjørte oss til Davenport i Iowa.

Her bodde Karen og Florian, i huset til høyre,
i et gammelt herskapshus omgjort til mange små leiligheter, som bare leies ut til studenter på Palmer.

Når vi fortalte amerikanere at datter vår studerte i Iowa, så var de helt overraska. 

Hva i all verden er det som kan få noen til å velge Iowa, en stat som alle forbinder med bønder og mais?

Men Davenport har altså verdens beste kiropraktor-college. Dr Palmer starta verdens første kiropraktor-skole i 1897, det som i dag kalles Palmer College of Chiropractors.

Karen tok fire av fem år av kiropraktor-utdannelsen i England, før hun og kjæresten Florian bestemte seg for å søke overflytting til Palmer. (Florian er fra Sveits og har en gudfar som er utdanna på Palmer, så det var vel en grunn til at de valgte Palmer). 

Og dette valgte de på tross av at de nesten ikke fikk noe credit for fagene de hadde fra England, men måtte starte neste fra begynnelsen. Karen måtte ta 8 av 10 semester.

Men disse tre årene i Iowa har gjort at Karen og Florian nå gløder for yrket sitt. 

Karen var Valedictorian student, noe som selvfølgelig gjorde Graduation til noe spesielt stort for oss foreldre.
Jeg regner med at mange fra Norge ikke vet hva Valedictorian er, for det gjorde heller ikke vi før vi ble kjent med det amerikanske skolesystemet. Men det er en akademisk tittel brukt på High school og Universitet/College i USA og Canada, og tittelen er vanligvis tildelt den studenten i kullet med høyest poengsum. På Palmer må en ha A i alle klasser gjennom hele studiet, og noen ganger er det flere Valdictorian på samme kull. Utenom denne ekstra utmerkelsen er oppgaven til Valedictorian å holde en avslutnings/farvel/takketale på Graduering-sermonien.

Her har Karen fått plakett og medalje, et bevis på at hun var Valedictorian.
Andre studenter som har fått spesielle utmerkelser har også denne gullsnoren rundt halsen.

Karen grudde seg fælt for å holde talen, og holdt en veldig utradisjonell Valedictorian-tale. 

Utenom å takke de som takkes bør, og ønske alle medstudentene farvel, så handlet talen om hennes bekymring for utviklingen av kiroraktor-utdannelsen over hele verden.

Hun fikk stor applaus for talen, og veldig mye skryt fra alle professorene ved skolen. Presidenten for den internasjonale kiropraktor-foreningen kom etterpå bort og spurte Karen om tillatelse til å publisere talen.

Etter å ha avlagt ed, så gjenstod bare alt det kjekke;

 fotografering og feiring.

De norske studentene som nå har tittelen Doctors of Chiropractics;
Marius, Tirill, Karen og Helga.

Karen og Florian,
som kanskje er neste kulls Valedictorian?

Velfortjent heder og ære 

Karen og de stolte foreldene

Gradueringen ble feira til langt på natt, først med mottagelse på ett av byens fineste hotell sammen med tre andre studenter.

Dr. Bemis og frue som inviterte på mottakelse. Dr Bemis har praktisert som kiropraktor i 50 år og de har en datter som graduerte samtidig med Karen.

Senere var det middag en annen plass sammen den gode vennegjengen; de andre tre norske studentene, pluss en fra Sør-Korea, en amerikaner og en fra Canada. En flott fest for en fantastsisk flott vennegjeng.

Spasertur i Davenport

En av mange broer over Missisippi

Missisippi var flomstor

En fotograf blir glad når en slik mann foreslår at jeg skulle ta bilde av han og hunden hans.

fint langs Missisippi

Dette huset får stå som eksempel på Davenports fortids storhet. Byen er full av forfalne, gamle og svære herskapshus. Mange er fremdeles flotte og vedlikeholdte, men mange ser ikke ut til å være vedlikeholdt de sist 30 årene, minst.

Det er også mange små, fattigslige hus i andre strøk av byen,

og denne familien bodde under trappa på et slikt lite bolighus.

LeClaire

er en liten, idyllisk naboby som også ligger langs Missisippi.

Antikvitetshandlerne som er kjent fra TV-serien "American Pickers" har basen sin i denne byen.

Chicago

Vi hadde en dag i Chicago sammen med Karen og Florian før vi skulle fly videre til Houston. Vi var uheldige med været, og hadde oppholdsvær i ca 3 timer, ellers pøsregna det, og det var til og med tornado-alarm i byen, noe som er svært uvanlig på disse kanter.

Mens det var fint vær så fikk vi tid til en sightseeing-tur med båt på elva.

En liten spasertur til Piren før det pøsa det ned igjen,

Og så var det avskjed med Karen og Florian, og fly videre til Houston.

Karen har nå flytta til Sveits, der de har tenkt å etablere seg, mens Florian har enda ett trimester igjen før han graduerer. 

Houston

Vi fikk bo hos Cheryl, vår tidligere nabo i Anchor Lake Lane.

Også i Houston hadde vi mye regn, og det ble lite fotografering, men mye shopping, en trening på Lifetime Fitness, Starbucks-besøk der jeg traff venninner, og mye god mat, meksikansk på Lupe´s Tortilla, og både creolsk og Texas bbq hos Cheryl.

Koselig gjesterom hos Cheryl

Cheryl

Lars og Jesse

                 En kort visitt hos Greg, Lars sin tidligere kollega, som også bor i samme nabolag.

Stacy, Ben, Greg og Steven