Jeju Island

Two weeks ago I spent five days at Jeju Island, and I biked around the island in four days, all by my self almost all the time. Lars and four other guys were biking the same route during the weekend, Saturday and Sunday, while I started on Friday and finished on Monday. I couldn't imagine biking on a new place without having the opportunity to bring my camera and stop along the route. And of course I would have struggled to keep up with the guys biking 250 km in two days!

I månedsskiftet oktober-november var jeg fem dager på Jeju Island, og brukte fire dager til å sykle langs kysten rundt hele øya. Det begynte med at Lars spurte om jeg ville bli med han og fire andre "gutter" og sykle rundt øya i løpet av en helg, og endte med at jeg reiste alene torsdag morgen og hjem igjen mandag kveld. Jeg tenkte at jeg ville ha problem med å følge disse racerne i 250 km i løpet av to dager, og siden jeg har god tid, så kunne jeg jo bruke flere dager på samme turen og møte dem på midten. Jeg kunne selvfølgelig ikke tenke meg å dra uten mitt kamera, heller. Og når en skal sykle 250 km i løpet av to dager, så ville det ikke blitt mye tid til å stoppe opp for å fotografere!

I hadn't booked any hotels, but got some tips at the Tourist Information at the airport, and I'm glad I chosed You & I Guest House close to City Hall in Jeju City the first night. A guest house was a good choice for me travelling alone because I got company. The staff were nice and helpful and they could speak English. They recommended a bike rental shop close by, and I was really satisfied with that.

Jeg hadde ikke bestilt noen overnatting, men spurte bare om tips i turistinformasjonen på flyplassen, og fikk blant annet anbefalt You & I Guest House i Jeju City første natta i nærheten av City Hall. Gjestehus var et godt valg for meg siden jeg reiste alene, for da fikk jeg litt selskap, og personalet på gjestehuset snakket godt engelsk og tipset meg om sykkelutleie rett opp i gata. 

Thursday afternoon I had a walk in the area,
 and went to Jeju Folklore & Natural Historical Museum.
Torsdags ettermiddag var jeg bare på spasertur i nærområdet av der jeg bodde, og var innom Jeju Folklore & Natural Historical Museum.

Dolhareubang, Old Grandfather statue

These stone statues, called Dolhaerubang has become a symbol of Jeju Island. I´m not sure anybody knows the true origin of these statues, but "They are considered to be gods offering both protection and fertility and were placed outside of gates for protection against demons travelling between realities" (Wikipedia).

Disse steinfigurene Dolhaerubang er typiske for Jeju, og en finner de over alt. Jeg tror ikke en er helt sikre på bakgrunnen og symbolismen til disse figurene, men det sies at de har vært der for å beskytte landsbyen, og de er sannsynligvis et fertilitets-symbol, også, de minner jo om... du vet vel hva ;-)  

Friday morning I was ready for biking the first leg. The bike path is well marked and easy to follow most of the route. It´s possible to bike on bike path along the main road 1132 all the way around the island, but there are nice detours on shore roads. There are signs on 1132 showing the shore roads and usually a blue line to follow.
Fredags morgen var jeg på sykkelen med sykkelvesker, kart og kamera, klar til å ta fatt på første del av turen. Det var veldig enkelt å finne fram, for sykkelstien var i gata ved sykkelbutikken, og den var godt markert.

En kan følge hovedveien 1132 rundt hele øya, og det er god sykkelsti langs hele veien, men det er mange avstikker til "shore road" helt langs sjøen, og disse var stort sett veldig godt skilta fra hovedveien og markert med blå linje på asfalten.

Jeju City is situated on the middle of the northern part of the island, and the other city Seogwipo is right across on the south side,  Mt Hallasan in the middle of the island, and Udo Island outside the east coast.

Jeju City ligger midt på den nordlige sida av øya, og Seogwipo midt på sørsida. Mt. Hallasan er i midten og kan ses fra alle kanter om været tillater det.

I started biking westward and planned to stop and stay overnight after 60-70 km, and then the plan was meeting the guys and bike to Seogwipo the next day.

I biked on the shore road whenever possible, it was so much nicer than along the busy 1132.

Jeg valgte "shore road" der det var mulig, for det er både finere og mer fredelig enn å sykle langs den ganske sterkt trafikkerte 1132. 

Jeg sykla vestover og hadde planlagt å finne en overnatting etter 60-70 km, og så var planen å møte gutta dagen etter, og sykle sammen med dem til til Seogwipo.

One of many haenyoe sculptures

En av mange hænjå-skulpturer

You can easily see it´s a volcano island 

Det er tydelig at dette er en vulkanøy.

On the northern part of the island they grow cabbages, 

and the fences made of volcano rocks are all over the island.

På nordsida av øya ble det dyrket kål over alt, 

og steingjerdene bygd av svart lavastein er det over alt på hele øya.

 

It´s a lot of these black buildings all over the island, and they are fish farms.

Det er mange slike svarte hus over alt kangs kysten, og vi fant ut at det er fiskeoppdrett.

cabbage fields, green houses, fish farms and stone fences

kål-åkrer, drivhus, fiskeoppdrett og steingjerder

The nicest view was usually towards the ocean

Ellers er det mye fint å se om en ser mot sjøen, 

men mye rot om en ser de andre veien:

A lot of stone sculptures 

Mange steinskulpturer

and so many beautiful paintings on the seawalls...

og mange fantastisk flotte malerier på muren langs sjøen...

a nice kafé

They are growing Prickly Pear cactus for medical use in Jeju Cactus Village

De dyrker kaktuser til medisinsk bruk, og landsbyen kalles Jeju Cactus Village

drying squid

tørking av blekksprut

I´m now close to the southwestern tip of the island, and the landscape is opening up and I get a nice view towards Mt Hallasan. I could see Mt Hallasan most of the time while biking, but it was always so many disturbing objects in the view line. The clouds made it impossible to se the top right here, the round mountain is Sanbangsan.

Jeg nærmer meg sørvestspissen av øya og landskapet er mer åpent og ubebodd. Det er ikke ofte en  har fritt utsyn innover øya slik som på bildet under. En kunne se Hallasan, det høyeste fjellet i Sør-Korea nesten hele  veien, men det var alltid så mye som forstyrra utsikten. 

En ser ikke toppen av Hallasan akkurat her, og toppen i forgrunnen er Sanbangsan 

Sanbangsan

After biking 70-80 km it was time to look for a place to stay overnight, and fortunately I met a large group of bikers from Seoul. They told me to follow them 8 km to a guest house with spa; Sanbangsan Carbonated Spring, a place that a lady in the guest house the night before had recommended.
We arrived right before the sun set, I was sweat and cold, so a bath in the hot spring was perfect right then, followed by meal of black pork bbq and I slept like a baby in a bunk bed.
Less than $20 for a bed and two tickets to spa is not bad!
Etter å ha sykla 70-80 km, begynte jeg å se meg om etter overnatting, og tilfeldigvis så møtte jeg et stort følge med koreanere akkurat da. Jeg sa at jeg var ute etter en plass å overnatte, og de sa at de hadde bestilt på et gjestehus med spa, og at jeg bare kunne ta følge med dem, så det gjorde jeg; 8 km igjen og vi var fremme akkurat rett før sola gikk ned.

Og det viste seg å være akkurat den plassen en koreansk dame som jeg prata med på det første gjestehuset hadde anbefalt så varmt, Sanbangsan Carbonated Spring, men som jeg tenkte ikke passa til min rute denne gangen. 

Jeg var både svett og kald, så det var bare helt perfekt med et varmt bad, så et godt måltid med koreansk bbq ; "Jeju Island black pork", og så sov jeg så godt i ei køyseng på et seksmanns-rom :-)

20.000 won (mindre enn $20) for seng og tilgang til spa to ganger.

The next morning I started early on my way to Seogwipo.
Neste morgen starta jeg ganske tidlig på veien mot Seogwipo.

On the southern part of the island they grow mandarine and a kind of oranges typical Jeju called Hallabong, in Japan they call them Decopon. 
Typisk syn på sørsida av øya er små mandarin-farmer, og boder der de selger mandarinene sine. Ellers dyrker de hallabong, noen sitrusfrukter som er oppkalt etter fjellet Hallasan. De dyrkes også andre steder i verden og har da andre navn, i Japan kalles de dekopon.

Mandarins were harvested right now, but hallabongs are harvested in February.

Mandarinene var modne akkurat nå, mens hallabong høstes i februar. 

a family grave site in the middle of the Mandarine farm
en familie-gravplass midt i mandarin-gården

nice bridge fences made of carved volcanic rocks

nydelige steingjerder av lavastein

Haenyoe

Seogwipo

I arrived Seogwipo in time to find a hotel before the guys arrived town, and I had also time for a short walk to see the famous Lee Jung-seob Street, an art street close to our hotel.
Heldigvis for gutta så kom jeg til byen i god tid før dem, så jeg ordnet med hotell og hadde litt tid til å ta en tur til en av de kjente turist attraksjonene i byen: Lee Jung-seob Street, en kunstnergate som var like i nærheten av hotellet vårt.

That night we were out having a good meal, 

one of them in biking outfit and biking shoes. (It wasn't the right time for party anyway) 

Om kvelden var det ut med gutta for å få oss litt mat, 

noen i følget i sykkel-klær og sykkelsko ;-)

Sunday morning, and the boys are ready for the long bike ride to Jeju City, while I planned to follow them half way to Seongsan Ilchubong(sunrise peak) and I could take the ferry to the small island Udo.

Klar for neste etappe! Jeg ville sykle til østsida på øya ved Seongsan Ilchubong. Da kunne jeg kunne sykle en runde på den lille naboøya Udo samme dag, og få med meg soloppgangen på Seongsan Ilchubong mandags morgen. Gutta måtte sykle til Jeju City samme dag.

I made a good deal; Lars took my heavy bike with all the luggage and I had his road bike, and that way I could follow the boys. In fact Lars struggled a bit to follow us.

Jeg hadde jo ganske mye mer bagasje og tyngre sykkel enn gutta, så for at jeg skulle klare å holde følge et stykke, så bytta Lars og jeg sykler.

They were forced to pose for me a couple of times, sure I needed proof that I joined them for a while.

De ble nødt til å stille opp for fotografen noen ganger slik at jeg skulle få et bevis på at jeg har sykla i lag med dem, i alle fall et stykke. 

Johnny needed proofs for his Korean Bike Pass.

Dette er en kiosk der en egentlig skal få stempel i et sykkelpass som gjelder hele Sør Korea, noe de brukte da de sykla Seoul-Busan. Det var visst ingen stempling her, men Johnny skaffa seg i alle fall et bevis.

Breakfast on CU, not exactly a healthy one; corn dog, noodles and ice cream....

Frokost på en CU; variert kost, men ikke akkurat så sunn: Lars hadde nudler og iskrem.

Fredrik

At least we got some coffee and energy

Litt kaffe og næring ble det i alle fall, slik at vi hadde litt energi å sykle videre på.

I just had to stop a few times and bring up my camera, and the boys were quite patient with me. 

Det var nok en tålmodighetsprøve for gutta å ha med meg med kamera,

men de var ganske snille, så jeg fikk tatt noen bilder underveis. Men det blei slett ikke like mange stopp som når jeg sykla alene, så klart.

This is definitely haenyoes equipments, but unfortunately we didn't see them diving.

Jeg skulle ønske at vi hadde sett haenyoe i arbeid,

men vi måtte nøye oss med å se utstyret.

In Seongsan we had lunch together before we split up.

I Seongsan hadde vi lunsj sammen før vi skilte lag.

Lars were happy to get his bike back.

Last photo session with the boys, and then they could speed up. 

En siste "photo session" sammen med gutta, så kunne de bare speede i vei uten fotograf.

I took the ferry to Udo. It was´t perfect weather for sightseeing, completely grey sky and some drops in the air.

Jeg tok ferje ut til Udo.

Det var ikke akkurat perfekt vær for sightseeing den ettermiddagen, helt overskya og faktisk noen regndråper i lufta.

Udo is a tiny, but popular island, with more than a million tourist each year,  and the road along the island is 16-17 km. Several bike and scooter rentals close to the ferry terminal. 

Udo er en bitte liten øy, og veien rundt hele øya er 16-17  km, 

men den har 1 million turister hvert år! 

Ikke rart at øya bærer preg av turisme. Sykkel- scooter og moped-utleie på rekke og rad ved ferjeleiet.

De fleste turistene kjørte rundt i slike små scooter med tak.

Coffee shops, cafés and restaurants along the road

Slike kaféer var det mange av langs kysten,

and haenyoes serving food along the road.

og flere steder var det hænjå-damer som tilberedte fangsten sin langs veien.

But not far away from the coast I could see how people live and have lived in decades in this island.

Men bare litt innenfor ser en hvordan folk lever og har levd i årtier her.

 Seongsan Ilchulbong Peak

Many people walked to the top of Seongsan Ilchubong to see the sunrise.

Det var enormt mange som tok turen opp til toppen for å se soloppgangen.

selfie time

I was quick to go down because I thought that I would get much more and even nicer pictures from sea level, and I was right, don´t you agree?

Jeg var rask med å gå ned igjen fra toppen, for jeg tenkte at det var mye bedre fotomuligheter nedenfra, og jeg hadde rett, er dere ikke enig?

And then I was ready for the last leg.

Og så var jeg klar for den siste del av sykkelturen.

A  few fish farms are decorated, but most of them are ugly and black.

Noen oppdrettsanlegg har prøvd å gjøre seg litt finere for omgivelsene. 

The lady at the bike rentals surprised me with this certificate!

Dama i sykkelutleien overraska meg med denne fine diplomen!

There are perfect bike tracks all over the island.  But the local people use them for parking, and this is very annoying. 

In most cases they park right in the middle of the pike bike track, but this little lorry pulled over.  

Det er imponerende hvordan de har tilrettelagt for syklister her på øya, men

det er bare det at øyboerne ikke respekterer at sykkelstien er for syklister. Over alt er det et problem at biler står parkert midt i sykkelstien!

Og vanligvis ikke til siden slik som den lille lastebilen på bildet her, men midt i stien slik at det ikke er mulig å komme forbi. 

Forferdelig irriterende!

I would like to go back to Jeju, but next time I want to explore other part of the island, and I have to hike to the peak of Hallasan and explore Manjanggul Cave og Geomunoreum Lava Tube System.

Jeg kan godt tenke meg å ta en tur tilbake til Jeju, for det er mye jeg ikke har fått sett og gjort. Da skal jeg i alle fall gå til toppen av Hallasan, og så kunne jeg tenke meg å se Manjanggul Cave og Geomunoreum Lava Tube System.