Ut av byen

Tida flyr, og det er snart to uker siden vi var på turen til Seokbulsa, så jeg har litt å ta igjen på bloggen. Nå er det allerede helg igjen, og på tide å blogge om den fantastiske turen som vi hadde forrige søndag, da vi fikk være med noen venner ut av byen, og på en skikkelig fjelltur. 

Det er utrolig som dagene fylles med diverse aktiviteter for oss expatfruer i Korea. Hvis en ikke har prøvd dette livet, så kan en vel ikke forstå at en kan fylle dagene med meningsfylte aktiviteter uten å gå på jobb, men det klarer i alle fall jeg. 

Nå er det intervall-løping (sammen med en gjeng damer fra mange land) to ganger i uka, yoga tre ganger i uka, sykkeltur en gang i uka, og forskjellige turer er det anledning til å bli med på både titt og ofte. Jeg er med på det meste som byr seg, for å bli kjent med byen og for å bli kjent med andre damer. 

Fra neste uke skal jeg begynne med koreansk-timer to ganger i uka, pluss et "online" fotokurs, og med leksene som det medfører, så blir det nok travelt ;-) Er redd jeg må begynne å si nei til noe.

Forrige søndag var vi altså for første gang på tur utenfor Busan. 

Rune, som Lars jobba med i Statoil i Stavanger for flere år siden, og kona Idunn bor i samme blokka som oss. De er aktive friluftsmennesker, og vi var så heldige å bli invitert med på tur.

Vi kjørte en time nordover til et fjellområde som kalles Yeongnam Alps, der vi skulle gå (klatre) opp til den høyeste toppen Gajisan på 1241 m.

Gajisan er toppen nesten helt til høyre øverst på kartet

Vi parkerte på en parkeringsplass(svart P på kartet) rett sør for toppen. Tempelet som ligger like ved  heter Seongnamsa.

Vi gikk på fjellryggen til venstre (retning sør-nord) opp til toppen, og på den andre fjellryggen (østsida av toppen) ned igjen, og endte opp ved tempelet.

Det var skikkelig bratt hele veien oppover, og jeg pusta og peste, og strevde med å holde følge med de tre andre sprekingene. Det ble til at Idunn var den som måtte vente og holde følge med meg, pluss en koreaner som også syns det var kjekt med damefølge. 

Vi hadde første skikkelige stopp etter nesten en og en halv time, der jeg tok meg tid til å ta opp fotoapparatet og fylle på med litt drikke og energi.

Fra nå var det vel bare en liten halvtime opp til toppen, og det siste stykket kjente jeg melkesyra i beina, og følte virkelig at jeg var med på fjellklatring.

Og det var bare så deilig å nå toppen!

Slik ser nordmenn ut på fjelltur 

og slik ser koreanerne ut når de er på fjelltur.

 Det er forresten akkurat helt i begynnelsen av "hiking" sesongen her i Korea, for om sommeren er det altfor varmt!

Koreanerne valfarter til topper som dette om vinteren for å få se snø.

Mange fjelltopper rundt oss, men veldig disig.

Et lagbilde på toppen må til

 Vi hadde hatt en liten pause på toppen, da Idunn avslørte at hun hadde en liten overraskelse til oss. Hun ville nå ta oss med til hennes favoritt-topp-restaurant i Korea,

og rett bak toppen ligger denne "restauranten"!

Idunn og Rune kjenner godt han som bor her og driver denne "restauranten", og han kjenner godt dem, for de har sikkert vært her ti ganger. Så vi måtte alle håndhilse på innehaveren. 

Idunn hadde med seg lapper som hun hadde stekt til han (og til oss) om morgenen rett før vi dro, og vi starta kl 8 om morgenen. Jeg er imponert over den dama!

På "restauranten" serveres det nudler, risvin og kimchi.

en liten vindusglugge vakkert dekorert med høstfarger

ikke så mange som valgte å sitte inne denne dagen,
hunden bor her ,også

Koreaneren som holdt følge med oss spanderte risvin og kimchi på oss

Skål for en fantastisk tur!

 Sjelden har jeg følt meg så fortjent til et måltid, og "instant" nudler, kimchi og risvin smakte fortreffelig! Det samme gjorde frukt og lappene til dessert. 

Idunn sammen med innehaveren av restauranten

hunden koste seg i sola og satte stor pris på litt kos

Koreanere på picnic;
de dekker på med masse skåler og mange retter

 Jeg var glad for at det var mulig å gå en annen vei ned som ikke var like bratt som veien opp. Det hadde vært både skummelt og vanskelig.

Med en gang vi starta på nedturen, så måtte jeg bare fram med kameraet, for her var det så flotte høstfarger blant det grønne.

Jeg tror høsten kommer til å bli fargerik, den har såvidt begynt.

En annen restaurant på veien ned?
ingen kunder her

disse fjelltoppene er kjnet som "tre ansikter",
men jeg tror ikke vi så dem fra rett vinkel

Ingen tur i Korea uten tempel, ser det nesten ut til. I dette tilfellet er kanskje ikke tempelet det mest imponerende, men det lå så fint til ved en fin elv.

men det ligger så fint til rett ved en elv.

Det var så koselig å se denne bestefaren som forteller sitt barnebarn om tempelet

Omgivelsene til tempelet var det mest imponerende

dette bildet er tatt fra broa på neste bilde

Tempelet sin grønnsakhage

Vi kjørte forbi mange flotte risåkrer langs hovedveien, men det er ikke så lett å stoppe over alt. 

Her er i alle fall et par bilder fra en liten risåker langs en sidevei.