Jirisan National Park

Mandag 27. oktober var jeg og to andre damer fra Busan med på en fantastisk flott fjelltur sammen med en turgruppe i Okpo som kaller seg "De glade lerker". Turgruppa består for det meste av expatfruer fra Skandinavia.

Det er Idunn som har kontakter i Okpo, og derfor var vi; Idunn, Åsne og jeg, så heldige å få være med.

Turen skulle starte fra Okpo klokka 5 om morgenen, og siden det er en time å kjøre fra Busan, så måtte vi starte klokka 4! Det er vel sporty bare det?

I Okpo ble vi plukka opp av en buss som "lerkene" hadde leid med sjåfør, og kjøreturen til Jirisan nasjonalpark var 2 timer.

Målet for turen var den høyeste toppen i Jirisan Nasjonalpark som heter Cheonwangbong Peak og som er 1915 m.o.h.
Vi starta å gå kl 7, og turen til toppen var beregna til å ta minst 4-5 timer. Om noen ikke skulle klare å nå toppen innen kl 13, så måtte en snu, var beskjeden, siden en måtte rekke å være tilbake til bussen før parken stengte.

Rikke (som faktisk er fra Danmark!) var guide. Rikke er en erfaren "hiker"og hadde gått denne turen mange ganger,  og hun lovet å holde seg bakerst i gruppa for sikkerhets skyld. Veldig betryggende :-)

Selv om jeg visste at det kom til å bli en lang og hard tur, så kunne jeg ikke la være å ta med kamera, men valgte å ta med mitt gamle kamera som er betydelig lettere enn mitt nye.

Det var bare så dumt at jeg ikke hadde sjekka det etter en 3 måneders tur i containeren fra Texas. Det viste seg nemlig at autofokus ikke fungerte, og det var veldig frustrerende å måtte fokusere manuelt når ikke synet lenger er helt på topp. Derfor er det ingen bilder fra begynnelsen av turen. 

Jeg hadde dessuten nok med å klare å holde følge oppover, så det ble liggende i sekken det meste av turen opp.

En kort stopp ved første veiskille.

Nydelige høstfarger på første del av turen

Stien gikk så fint langs en bekk et godt stykke oppover.

Etter tre og en halv time, var det godt med en matpause og nyte denne utsikten.

Herfra var det omtrent bare en time igjen til toppen.

Jeg tok meg tid til å ta noen bilder på det siste stykket.

Utsiktspunkt før siste stigning

Her ser vi toppen,  men det er et stykke igjen

Snart på toppen!

 Vi brukte fire og en halv time til toppen, og da hadde vi jammen fortjent en pause.

Det er virkelig en "peak", så det er trangt om plassen, ….

om en ikke våger seg utpå kanten slik som Trond.

Hele troppen på toppen :-)
det var såvidt det gikk an å gå langt nok ifra til at alle kom med på bildet

 Det var kaldt på toppen, så det var virkelig godt å starte på nedturen. Vi gikk en annen sti nedover, og den var enda brattere.

trapper og tau på de bratteste områdene gjorde det enkelt å ta seg fram

Jeg hadde fått litt erfaring med kameraet, og så er det jo ikke like slitsomt å gå nedover, så jeg har litt flere bilder fra turen nedover.

Naturen har mista høstfargene i høyden.

Advarsel! Jeg forstår ikke budskapet helt, men det skal visst være svartbjørn i området!

Bratt!

mer høstfarger etter hvert som vi kommer lavere

Helt til det flammer over av farger!

Slike lønnetre så vi flere av der vi starta og avslutta turen.

Tusen takk for turen alle "glade lerker" i Okpo. Det var en fantastisk opplevelse med slik en kjekk gjeng. Tenk så heldige vi var med været, og at vi fikk med oss siste rest av høsten, det er sikkert ikke lenge før det er skikkelig vinter i høyden.

Jeg må innrømme at jeg kjente turen i beina mine i fire dager etterpå.